Dagen før dagen - Olje-Norge 40 år

Av Alf Inge Molde

- Det er alltid et filosofisk spørsmål om når man gjør et funn. Er det når boringen blir påbegynt, er det når man trenger inn i reservoaret, under testingen, sammenstillingen, PUD eller drivverdighetserklæring? Når gjør man et funn? spør kommunikasjonsdirektør i ConocoPhillips, Stig S. Kvendseth, Petro.no retorisk.

Han kjenner historien godt. For vel 20 år siden skrev han boken "Funn! Historien om Ekofisks første 20 år".

"Ocean Viking" begynte å bore brønn to på blokk 2/4 18. september 1969, etter å ha overbevist ledelsen i den internasjonale avdelingen til Phillips om å bevilge penger til å bore én brønn til.

Den aller siste brønnen
Brønn nummer én i blokk 2/4, som egentlig var den siste brønnen i boreprogrammet, påviste gass og olje. Boresjef Ed Seabourn var også sikker på at de hadde funnet noe stort, men det var umulig å få kontroll på brønnen. 15. september ble den plugget uten at Phillips hadde fått tatt tester eller hentet opp kjerneprøver.

Boringen av brønn nummer to på blokken gikk som normalt fram til 25. oktober. Da økte gassvolumet kraftig, og kjerneprøver viste kalkstein. Og i kalksteinen var det olje.

Under logging i desember 1969 var været svært dårlig rundt "Ocean Viking", og på det verste var det 15 meter høye bølger. Flere av mannskapet ble evakuert med helikopter, og det var fare for at hele riggen skulle velte. Etter rundt ett døgn løyet imidlertid været og riggen ble slept i posisjon uten altfor store skader.

Forlot brønnen lille julaften
Loggingsarbeidet ble gjenopptatt 16. desember. 23. desember ble brønnen forlatt, og 1. juledag var borefartøyet under slep til britisk sektor.

"Konklusjonen på testene var klar; det var et gigantfunn. Ifølge Ed Seabourns egne regnestykker inneholdt feltet tre milliarder fat olje. Det er vanlig å regne lille julaften 1969 som dato for funnet av Ekofisk. Funnbrønnen var den 38. brønnen som ble boret i Nordsjøen", skrives det på Kulturminne Ekofisk.

Ifølge Kvendseth er det ikke Phillips som er årsaken til at lille julaften 1969 blir stående som funndatoen for Ekofisk. Dette skyldes kanskje heller journalister og viktigheten av beskjeden Phillips ringte inn til Industridepartementets oljekontor kvelden før kvelden - hvor funnet i realiteten ble bekreftet.

- Men det passer godt at det norske oljeeventyret startet på lille julaften?

- Ja. Men tenker man filosofisk på det kan man si at et funn er en prosess og blir gjort over tid, sier Kvendseth.

SKRAP: Det har gått 40 år siden Ekofisk ble påvist, og får operatør ConocoPhillips viljen sin kan feltet produsere i 40 år til. Men det krever nye investeringer. Her er en av de første modulene som ble fraktet inn til AF Decom Offshore i Vindafjord for opphugging tidligere i år. Foto: ALF INGE MOLDE

7.000 milliarder kroner over 40 år
I løpet av 40 år har norsk olje- og gassindustri tilført statskassen for 7.000 milliarder kroner. Administrerende direktør i Oljeindustriens landsforening, Per Terje Vold, mener at Norge har utnyttet mulighetene godt, tatt ansvar og sørget for at landet er et av verdens beste land å leve i.

- Vår felles olje- og gasshistorie er en historie om et land som fra utkanten av Europa har utviklet seg til å bli en energistormakt og et land der befolkningen sitter på kunnskap andre deler av verden tørster etter. Norsk leverandørindustri er etterspurt ute, og eksporterer årlig varer og tjenester for 100 milliarder kroner, sier Vold i en pressemelding.

- At verdiene under havbunnen har sikret velferdsstaten, er både et resultat av kloke valg våre politikere har gjort opp gjennom årene og ikke minst en næring som har klart å utnytte mulighetene som har dukket opp, sier han videre.

Vanlig dag på jobben
- Hvordan feirer dere i ConocoPhillips i dag, Stig Kvendseth?

- Av naturlige årsaker la vi feiringen til oktober, og hadde tilstelninger i fire helger for å dekke alle skiftene. I dag skjer det ingenting spesielt, og de som kan har tatt seg juleferie, sier Kvendseth.

Forfatterne Gudmund Skjeldal og Unni Berge oppsummerer lille julaften 1969 slik i boken "Feber", som kom ut i år:

"Det finst knapt finare tid å leggja starten på oljeeventyret til, enn jola. Oljekontorets fire menn kunne dra heim med ei god kjensle, står det i praktboka Norges oljehistorie. Det låg ei pakke og venta på der under jolegrana - viss vi kan tenkja oss den attstøypte brønnen som ei lang, tynn trestamme.

Kor stor visste dei enno ikkje, men uvissa og spaninga er då også noko av meininga med jolepakker. Vi pakkar dei jo inn. Og kven er det som ikkje pakkar ut ei jolegåve? Kvelden før kvelden 24. desember 1969 kribla det i magen til folka på oljekontoret. Kvelden før kvelden kribla det i magen på alle born i dette landet. Snart skulle det kribla i magen på eit heilt folk."