Frykter massiv utflytting

Svolvær/Lofoten: Atle Espen Helgesen / Petro&Industri

Den kraftige befolkningsnedgang var selve grunnlaget for at interesseorganisasjonen LoVe Petro ble etablert for fire år siden. Finansiert av oljeindustrien og lokalt næringsliv jobber organisasjonen aktivt for å åpne Nordland VI og VII for petroleumsvirksomhet.

- Vi greier ikke å skape nye interessante arbeidsplasser for ungdom og trenger flere bein å stå på. Olje- og gassaktivitet er det eneste som kan skaffe regionen vår nok helårsarbeidsplasser til å snu den negative trenden, sier administrerende direktør Ørjan Robertsen i LoVe Petro.

- Urealistisk, ifølge SSB
- En nedgang på 4000 innbyggere i Lofoten og Vesterålen høres urealistisk ut, sier seniorforsker Helge Brunborg ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) til Lofotposten.

Ifølge SSBs prognoser vil Lofoten ved middels nasjonal vekst øke med seks innbyggere innen 2020, mens Vesterålen mister 297. Tar en med lav nettoinnvandring, vil Lofoten miste 250 innbyggere, Vesterålen 899.

Fraflytningstruet?

Legger en til sterk aldring i befolkningen mister Lofoten 597, Vesterålen 978 innbyggere innen 2020.
Brunborg vedgår at SSB tidligere har vært for optimistisk i forhold til befolkningsutviklingen i Lofoten og Vesterålen, men han gjentar at 4000 færre innbyggere høres alt for mye ut.

Fiskere som medlem
LoVe Petro har cirka 200 medlemsbedrifter med totalt 3000 ansatte. Leder Robertsen mener medlemsbedriftene hans ser at petroleumsaktivitet vil gagne dem, enten direkte eller indirekte.

- Vi har alle slags medlemsbedrifter, til og med fiskere. Det viser at det er ulikt syn på oljevirksomhet også innen fiskeriene, sier Robertsen.

Arealkonflikt
Ørjan Robertsen vedgår at arbeidet med å få åpnet for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen er blitt mer krevende det siste året, særlig etter konflikten rundt de seismiske undersøkelsene i fjor sommer. Likevel hevder han at arealkonflikt mellom olje og fisk bare er reelt i forbindelse med seismikkskyting.

- Seismiske undersøkelserforegår over store områder. I neste runde vil leteområdene bli delt opp i mindre blokker.

- Vi har dessuten fått med oss oljenæringen på at eventuelle funn skal bygges ut med havbunnsanlegg og føres i rør til land. Slike anlegg vil være overfiskbare og ikke beslaglegge areal, påpeker han.

På grunn av lokal skepsis mener Robertsen det vil være naturlig å gå skånsomt fram i nord og kanskje bare tildele én leteblokk i første omgang.

Folketomme gater i Andenes.

- Jeg synes vi skal ha respekt for miljøet og fiskeriene, og ser for meg en trinnvis åpning for å skape tillit i fiskerinæringen, sier han.

Debatten
Ifølge Robertsen var folk i Lofoten og Vesterålen mer positive til petroleumsvirksomhet før de seismiske undersøkelsene startet. Han viser blant annet til en undersøkelse i Lofotposten fra våren 2006. Da sa 53 prosent av de spurte at de ønsket borerigger på Nordland VI og VII. I en tilsvarende måling fra i sommer var bare 22 prosent av innbyggerne i Lofoten for oljeboring. Ørjan Robertsen mener den økende motstanden skyldes at debatten er lite preget av kunnskap.

- Det blir ikke lagt stor nok vekt på fakta i debatten. Uten fakta er det lett å danne seg meninger på bakgrunn av følelser. Det er også klart at det uten kunnskap er lettere å si nei, enn ja.

LoVe Petro skal derfor i gang med en omfattende informasjonskampanje i løpet av høsten. Robertsen selv planlegger å besøke både pensjonistforeninger, skoler og fiskere.

- Hovedutfordringen er å skape forståelse for at det er plass for både fisk, turisme og petroleum i Lofoten og Vesterålen. Greier vi å få aksept for det er mye gjort, sier han.

Stiller krav
Robertsen er tydelig på at LoVe Petro ikke driver lobbyvirksomhet for oljebransjen.

- Vi spiller ett hundre prosent på lag med lokalsamfunnet og arbeider for et optimalt utbytte og lokale arbeidsplasser når det åpnes for oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen.

Han viser til at organisasjonen krever at oljen og gassen skal føres til land, samt at det skal opprettes oljevern- og beredskapsbase lokalt. Drømmen er en ilandføringsterminal som den i Aukra på Nordmøre.

- Mange frykter at de ikke vil se ringvirkninger av aktiviteten lokalt?

- Om vi skal få ringvirkninger er en politisk avgjørelse. Det er Stortinget som bestemmer om oljen og gassen skal føres til land og i så fall hvor. Det er også de folkevalgte som bestemmer hvor driftsorganisasjonen og forsyningsbasen skal ligge, sier han.

- Heldigvis skal ikke politikerne bare legge bedriftsøkonomiske hensyn til grunn for sine beslutninger, men også samfunnsøkonomi. Da er sysselsetting viktig. Myndighetene kan dessuten stille så strenge krav at aktiviteten blir tilnærmet risikofri og slett ingen fare for fiskebestanden, fortsetter han