Sår tvil om Shtokman

Tekst: Atle Espen Helgesen

En samlet norsk oljeindustri jublet da StatoilHydro ble valgt som partner i Shtokman-prosjektet i oktober i fjor og de fleste antok at Gazprom endelig hadde bestemt seg for å bygge ut gigantfeltet i Barentshavet. Men assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt understreker at det ennå ikke er sikkert at partnerne blir enige om betingelsene for feltutbyggingen.

-Jeg er ikke overbevist om at Shtokman-feltet i Barentshavet blir bygd ut, sier Arild Moe. Foto: Fritjof Nansens Institutt

- Selskapene er i gang med planleggingen og har klare intensjoner om å bygge ut Shtokman. Men den endelige avgjørelsen vil ikke bli tatt før i 2009, når partnerne i utbyggingsselskapet skal fatte investeringsbeslutningen. Inntil da har alle partnerne anledning til å trekke seg fra prosjektet, sier Arild Moe til Petro&industri.

Han mener det ikke er utenkelig at StatoilHydro, Total eller Gazprom vil trekke seg om halvannet år, hvis de vurderer at feltutbyggingen blir for dyr og krevende. En annen mulighet er i følge Moe at alle tre blir enige om en utsettelse.

- Shtokman er viktig for Russland, men ingenting er skrevet i stein og alt kan ennå diskuteres, sier Moe og viser til at Gazprom også har et annet svært utbyggingsprosjekt på gang, på Jamal-halvøya i Nordvest- Sibir. Dette kan komme i konkurranse med Shtokman-utbyggingen når de endelige beslutningene skal tas.

De oppdagede reservene på Jamal er nærmest ubegrensede. Totalt er det påvist 10 400 milliarder kubikkmeter gass her. De tre største feltene, Bovanenko, Kharasavei og Novoport står for rundt halvparten av dette. Til sammenlikning inneholder Shtokman 3700 milliarder kubikkmeter gass.

Skadet reservoarene
Produksjonen ved tre av Gazproms fire største gassfelt synker raskt. Det skyldes delvis at selskapet har presset utvinningen for hardt og skadet reservoarene.

?Produksjonen synker med 25 milliarder kubikkmeter i året fra disse feltene. Uten nye utbygginger vil misforholdet mellom Gazproms produksjon og leveringsforpliktelser være 100 milliarder kubikkmeter i 2010-15, sier Moe.

Han er derfor ikke i tvil om at Gazprom vil investere i nye utbygginger, men stiller spørsmål ved om russerne kan bygge ut så mange felt samtidig, slik de selv hevder.

Rekordinvestering
Gazprom presenterte i slutten av desember sine investeringer for 2008. I en pressemelding skriver selskapet at det vil øke investeringene til rekordhøye 20 milliarder dollar. Investeringene skal deles likt mellom ny gassproduksjon og transport.

- Kapitalinvesteringene skal først og fremst brukes på Bovanenko, Kharasavei og Shtokman. Ytterligere midler skal investeres i nye rørledninger som skal koble Jamal til det eksisterende gassdistribusjonsnettet og i Nord Stream-rørledningen i Østersjøen, skriver Gazprom.

Det russiske gassmonopolet opplyser at Bovanenko skal starte gassproduksjonen allerede fra 2011, Shtokman fra 2013, mens Kharasavei skal starte opp i 2014-15.

Planen er etter hvert å produsere 115 milliarder kubikkmeter gass (sm3) per år fra Bovanenko. Fra Shtokman skal selskapet produsere 70-90 milliarder sm3 gass på platånivå, eller nesten like mye som den totale norske gassproduksjonen.

Gazprom anslår at det totalt vil koste rundt 30 milliarder dollar å utvikle feltene på Jamal, mens Shtokmans første fase vil koste minst 20 milliarder dollar.

Røffe planer
Arild Moe betegner de russiske planene som røffe og usikre.
- Den offisielle linjen i Russland er at man skal kjøre flere store utbygginger parallelt. Målsetting er ambisiøs, men det betyr ikke at alle planene vil bli gjennomført, sier han.

Moe minner også om at Gazprom har en lang historie med å fastsette datoer for produksjonsstart på felt som har vist seg å savne grunnlag i realistiske tidsperspektiver.

Krevende Shtokman
Shtokman er den mest krevende av de planlagte utbyggingene i Russland, og Moe spør om ikke annen gass kan dekke markedene Shtokman er rettet mot. Han viser også til at dagens planer for feltet ikke er de samme som før.

- Tidligere var det meningen at feltet skulle bygges ut som en ren LNG-løsning for å dekke sterkt økende gassetterspørsel i USA. Dagens utbyggingsplaner, derimot, er først og fremst beregnet på å forsyne det europeiske markedet, gjennom rør og flytende gass.

- Noe av begrunnelsen for å bygge ut feltet er dermed borte, sier han.

Lite erfaring
Arild Moe peker også på at Gazprom har lite offshoreerfaring, mens de har lang erfaring med å drive gigantfelt på land. Selskapet har derfor sagt at feltene på Jamal skal utvikles uten utenlandske partnere.

Shtokman derimot vil kreve det ypperste av ny teknologi, både for produksjon av gassen og transporten inn til land.
- For å bygge ut og drive Shtokman må Gazprom la de utenlandske partnerne få en ledende rolle de første årene. Spørsmålet er om russerne er villige til det, sier Moe. Han minner også om at de utenlandske selskapene ikke vil få eierskap til ressursene i bakken eller direkte i produksjonslisensen.

?All olje og gass i bakken i Russland er statens eiendom, men det er antydet et skjema som skal gjøre det mulig for utenlandske selskapene å bokføre en andel av reservene. Det gjenstår likevel å se om de internasjonale kredittinstitusjonene godtar dette opplegget, sier han.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Petro&industri.