Økt press for ilandføring av Castberg

Både Olje- og energiminister Tord Lien, oljedirektør Bente Nyland og Petoro-sjef Grethe Moen tok tirsdag til orde for en ilandføring av Johan Castberg-oljen.,Statoil og lisenspartnerne i Johan Castberg fikk under første dag av Barentshavkonferansen i Hammerfest tydelige signaler om hvilken eksportløsning den største eieren i selskapet, den norske stat, vil ha for oljen; ilandføring på Veidnes.

Først ut var Lien, som først i lokalavisen flagget at myndighetene ønsket ilandføring, og så under foredraget i diplomatiske vendinger minnet om det felles ansvaret selskapene i Barentshavet har for å samordne løsninger og sørge for verdiskapning på land. Tydelig nok til å tolkes som et støttesignal for Veidnes, men ullent nok til å kunne snakke seg ut av om han skulle bli beskyldt for å legge seg opp i Statoils forretningsmessige vurderinger.

Samordning, samordning, samordning

Om Lien var ullen, var direktør for Oljedirektoratet (OD), Bente Nyland, det stikk motsatte.

– I Barentshavet har vi krevende avstander, så vi må tenke områdeløsning og samarbeid, sa Nyland. Hun hadde allerede påpekt at utbyggerne av store felt i Barentshavet ikke kan suboptimalisere for det enkelte felt, men velge løsninger som tjener hele regionen på lengre sikt.

Slik en hub på Johan Castberg med rør til Veidnes vil være.

– Min hypotese er at den største utfordringen er store avstander og manglende infrastruktur som kan forhindre at særlig de små funnene blir bygget ut. Avstandene gjør at vi må tenke annerledes; det handler om logistikk og beredskap. Hvordan kan vi få ilandført for eksempel et stort gassfunn, eller å få gassen fram til rørledningsnettverket på norsk sokkel? Derfor er der viktig å få til områdeløsninger på tvers av lisensene. Da kan vi bidra til at de totale investeringene og driftskostnadene kan reduseres. Samordning er også viktig for å løfte fram den kritiske massen som muliggjør infrastruktur som igjen gjør at også de mindre funnene kan bygges ut, sa Nyland.

– Derfor vi maser på Statoil om Castberg, at de tenker områdeløsning her. Derfor maser vi også på Gotha -lisensen og på OMV og Statoil i Hoop-området om at disse snakker med naboene. Og det kommer vi definitivt til å gjøre når vi får avgjort hvem som blir operatør i disse områdene.

– gjøre kaka større!

Oljedirektøren har flere ganger tidligere flagget at direktoratet ønsker mer samordning og langsiktighet i beslutninger, men kunne ikke vært tydeligere på at hun er lei av å prate for om ikke døve, så i alle fall hørselsutfordrede ører.

– Jeg kommer fortsatt tilbake til begrepet samordning. Det handler om å gjøre kaka større! Det oppnås ved å ha felles insentiver; vi kan optimalisere nye ressurser, vi kan optimalisere drift av felt ved å samordne innkjøp, vi kan redusere total Capex og Opex – og dette kan gi lavere terskel for realisering av mulighetene, konstaterte hun med den autoritet som 30 års tung, faglig erfaring gir.

– Og om dere ikke har skjønt det ennå, er jeg veldig opptatt av langsiktighet i beslutningsprosesser! Vi må ikke beslutte på grunnlag av kortsiktig inntjening. Dette handler om hva klarer vi å få ut (av verdier, red.) i løpet av tidsløpet til et felts produksjon.

Har ris bak speilet

OD har under Nylands fagbaserte ledelse blitt stadig tydeligere på hvilke grep og løsninger som best vil tjene landets interesser, og med fasit i hånd ser man stadig oftere at situasjonen på norsk sokkel ville vært enda bedre om ODs råd ble fulgt.

– Er tiden da dere nøyde dere med å anbefale over? Vil vi nå se OD bruke makt for å sørge for at samordning skjer?

– Vi har ikke formell makt til å forlange den ene eller den andre løsningen, men vi gir våre anbefalinger og kan kreve dokumentasjon på at disse blir fulgt opp, sier Nyland til Petro.no, men er nøye med å påpeke at det er politikerne som tar den endelige beslutningen når et utbyggingskonsept skal godkjennes.

– Men om vi ikke er fornøyd med dokumentasjonen eller måten våre anbefalinger blir fulgt opp på, er det flere punkter i hvor vi kommer med vilkår for den videre saksgangen: For eksempel ved lisenstildelinger, Beslutning om Videreføring (BoV) og når tillatelser søkes om, sier hun.

– Forretningsmessige vurderinger
– Ilandføring av Castberg-oljen gir framtidige muligheter, også for Hoop-området, sa Petoro-sjef Grethe Moen under sitt foredrag.

Petoro, forvalter av Statens Direkte Økonomiske Engasjement på norsk sokkel (SDØE), er partner i 27 lisenser i Barentshavet, med på syv letebrønner i området år, og var med på seks letebrønner i Barentshavet i fjor.

En av disse brønnene var OMV-opererte Wisting i Hoop-området, hvor Petoro eier 20 prosent. Akkurat som de gjør i Johan Castberg.

– Castberg er viktig for hele Barentshavet, og for Petoro, sa Moen, og understreket at når tidspunktet for å velge utbyggingsløsning for feltet kommer, ”vil Petoro stemme på et forretningsmessig grunnlag.”

– Når du sier ”forretningsmessig grunnlag,” mener du da ”forretningsmessig” for Johan Castberg, eller ”forretningsmessig” for Petoro, og dermed også for Wisting/Hoop?

– Da mener jeg for Petoro, sier Moen til Petro.no.

Sår tvil om Veidnes

Statoil har konsekvent sagt at Veidnes er hovedalternativet for Castberg-oljen, men har underveis i prosessen tonet det ned. Først ble DG2-beslutningen (”Decision gate 2” bl.a. konseptvalg) utsatt p.g.a. prosjektkostnader, manglende ressurser i bakken og skatteendringer. Så har tonen blitt at prosjektet må modnes ytterligere, man har begynt å minne om at man utreder et FPSO-alternativ (Floating production, Storage and Offloading vessel). Under Barentshavkonferansen ble grensen flyttet enda et lite stykke bort fra Veidnes.

Dette skjedde under foredraget til Statoils Executive Vice President Arne Sigve Nylund. Han gikk inn på de generelle kostnadsutfordringene på norsk sokkel, og dreide dette videre mot Castberg.

– I sum betyr dette at ilandføring er enda mer krevende i dag enn for ett år siden, sa Nylund, men sørget for å ha en bakdør på gløtt:

– Men vi jobber knallhardt videre.