Satser på arktisk LNG

Skal eksportere fem ganger så mye som Snøhvit.,Mindre enn to år etter at lisenspartnerne i Snøhvit la et Tog II på is , har selskapene ExxonMobil, BP, ConocoPhillips, TransCanada og Alaska Gasline Development Corporation (AGDC) søkt amerikanske myndigheter om tillatelse til å eksportere opptil 20 millioner tonn LNG per år (27,56 milliarder standard kubikkmeter – Bcm) årlig fra deres fellesprosjekt, Alaska LNG .

Alaska LNG har søkt om å eksportere på dette nivået i en periode på 30 år, både til land som har eksisterende frihandelsavtaler med USA, og land USA ikke har frihandelsavtale land.

– Dette er en viktig milepæl for Alaska LNG-prosjektet og viser fortsatt progresjon i utviklingen av Alaskas ressurser, sier Steve Butt, senior prosjektleder i en melding fra prosjektet.

– Innlevering av en eksportsøknaden er et viktig skritt på veien mot å kommersialisere North Slopes naturgass.

1000 arbeidsplasser
Alaska LNG-prosjektet vil gi betydelige økonomiske fordeler for innbyggerne i delstaten, inkludert skatteinntekter, nye jobbmuligheter og tilgang til flere tiår med hjemmeprodusert naturgass for boliger og bedrifter i Alaska.

Ifølge en undersøkelse utført av NERA Economic Consulting, som partnerne i prosjektet har vedlagt søknaden, vil Alaska LNG-prosjektet ha «utvetydig positive» økonomiske konsekvenser i Alaska og USA. Prosjektet er forventet å skape opptil 15.000 arbeidsplasser i byggeperioden og ca 1000 arbeidsplasser for drift av prosjektet.

Det foreslåtte prosjektets fasiliteter inkluderer: Et LNG-anlegg og terminal i Nikiski-området på Kenai-halvøya; en 1287 km lang, 42-tommers rørledning; opptil åtte kompressorstasjoner; minst fem ”tappestasjoner” for innenlands levering av LNG, samt ett gassbehandlingsanlegg på North Slope. Prosjektet er nå i pre-FEED (pre-front-end engineering og design) -fasen, som forventes å være ferdig i 2016.

Barentsgass må vente på Snøhvit
Da Gassco tidligere i sommer la fram preliminære resultater fra den pågående utredningen av gassinfrastruktur i Barentshavet , var en av konklusjoenene at de eksisterende funnene i Barentshavet er for få og for små til å kunne forsvare prislappen på en infrastrukturutbygging. For dem gjelder kun en plass i LNG-toget på Melkøya ved Hammerfest, når de engang får plass der. Dette står litt i kontrast til Snøhvit-lisensens konklusjon i oktober 2012, men siden den gang er det også gjort ytterligere gassfunn i Barentshavet, men ingen store nok til å forsvare en frittstående utbygging.

Skal Barentshavet kunne bidra til norsk produksjon før det blir plass i Snøhvit, kreves ny infrastruktur. Både rør og LNG er alternativer, men det endelige svaret på dette kommer i det videre arbeidet. Altså trengs nye funn.

Basert på tall og estimater fra alle de selskapene som skal bore letebrønner i Barentshavet, har Gassco og deres samarbeidspartnere regnet ut at mellom 60 og 440 GSm3 vil kunne legges til ressursbasen for regionen, avhengig av hvor flinke operatørene har vært i letearbeidet. Gassco mener det er ca 50 prosent sjanse for at disse ressursene vil bli funnet.